MIN START

Jeg, Adrian ble født i en rekordfart 03.12.03. Med blålys på vei til sykehuset i Flekkefjord, rakk vi akkurat å komme inn forbi dørene, før jeg kom som en rakett. Det viste seg etterhvert at formen min ikke var så bra. Jeg ble etter noen timer sendt til sykehuset i Kristiansand. Her fant de ut at jeg hadde kramper, og derfor måtte jeg ha mye medisin. Etterhvert ble jeg i bedre form, og Mamma og Pappa kunne ta meg med hjem etter 3 uker. Neste gang vi kom til sykehuset var jeg 2 måneder, da trodde Mamma og Pappa at jeg nesten var frisk. De ble veldig lei seg, da Doktoren forklarte at jeg hadde en skade i hodet mitt. Denne bloggen har Mamma og Pappa laget for at de som vil, kan følge med på hva som skjer i livet mitt!

onsdag 16. november 2011

""Hei lille prins."

Du kom fra Flekkefjord sykehus med sykebil. Det var midt på natta og du kom alene. Mamma og Pappa kjørte bil etterpå.

Du kom til Kristiansand sykehus fordi du ikke var helt i form. Du sluttet og puste og ble blå i fargen. De trodde Mamma hadde vannkopper, og du ble innlagt på gyn.avd med alle damene. Sykepleierne fra nyfødt kom med stilig "glasshus" og passet godt på deg. Du startet med Pencilin, men "tuslet" fremdeles endel.

Kl 09.30 skjønner de at mamma ikke har vannkopper og du får lov til å dra opp på nyfødtposten. Debbie og student Kristin kjører deg opp. Du blir bedre og bedre når vi kommer opp. Mamma og Pappa kommer og hilser på deg igjen. De er veldig trøtte etter en lang natt, så de legger seg litt på sitt rom.
Utover dagen blir du slett ikke noe bedre. Du får flere og flere "anfall". Du blir stiv og slutter og puste. Doktoren kommer og ser til deg og finner ut at du trenger litt krampemedisin. Etter flere doser ser det ut til å slippe taket. Det går lengre og lengre mellom hver episode. Mamma og Pappa er hos deg, og er veldig bekymret for hvordan du har det.....

Du må gjøre mange undersøkelser, for vi vil gjerne finne ut hvorfor du er syk.

Hilsen sykepleier Debbie"

Da jeg lå på nyfødtposten, ble det laget ei bok til meg, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt fra den fremover.... Mamma pleier å lese i den for meg innimellom...... Denne type bok pleier de å lage til de alvorligst syke babyene, jeg var hvis i den kategorien,,,,,, Av og til blir Mamma litt trist når hun leser den, fordi hun tenker tilbake på hvor syk jeg var.. Hun er så veldig, veldig glad for at akkurat hun er mammaen min, for jeg er verdens beste gutt....( ikke for å være innbilsk )..:-)

Klem fra Meg.....:-)

1 kommentar:

  1. Ja Adrian,du er verdens beste gutt!!!:) Klem tante K

    SvarSlett