MIN START

Jeg, Adrian ble født i en rekordfart 03.12.03. Med blålys på vei til sykehuset i Flekkefjord, rakk vi akkurat å komme inn forbi dørene, før jeg kom som en rakett. Det viste seg etterhvert at formen min ikke var så bra. Jeg ble etter noen timer sendt til sykehuset i Kristiansand. Her fant de ut at jeg hadde kramper, og derfor måtte jeg ha mye medisin. Etterhvert ble jeg i bedre form, og Mamma og Pappa kunne ta meg med hjem etter 3 uker. Neste gang vi kom til sykehuset var jeg 2 måneder, da trodde Mamma og Pappa at jeg nesten var frisk. De ble veldig lei seg, da Doktoren forklarte at jeg hadde en skade i hodet mitt. Denne bloggen har Mamma og Pappa laget for at de som vil, kan følge med på hva som skjer i livet mitt!

søndag 21. mars 2010

MIN START søndag kl 20.24

Nå som bloggen min er inne i sin andre dag, synes Mamma det er på tide å fortelle litt om hva som skjedde da jeg ble født. Det var en vanlig desemberdag i 2003, nærmere bestemt onsdag 03.12.03 (heldigvis var kakemennene ferdig bakt)at jeg snart ville melde min ankomst. Vi ringte tante Myrthle, slik at hun kunne passe Storesøster. Og for en fart........... blålys med sykebil til Flekkefjord Sykehus, og bare 7 minutter etter vi var fremme, ble jeg født. Jordmor Else synes å merke at jeg hadde stresset litt der inne i Mammas mage, men jeg ble visst fort ganske pigg igjen. Jeg, Pappa og Mamma lå og slappet av på rommet ( Pappa hadde forresten 40 i feber denne dagen, stakkar) helt til de kom for og veie og bade meg. Da ble visst Mamma og Pappa ganske redde, for jeg ble plutselig helt bleik i ansiktet. Men så fikk jeg fargen igjen. Dette skjedde noen ganger, og jeg ville ikke grine da de badet meg (jeg liker egentlig å bade, jeg). Da ble det bestemt at de måtte ringe til en Doktor, som skulle se hva som var galt, siden jeg ikke var helt i form. Doktoren visste ikke hvorfor jeg ikke var helt frisk, derfor sendte de meg i Sykebil til Sykehuset i Kristiansand. Mamma og Pappa kom kjørende etter noen timer. Da de kom, ble de visst veldig ut av seg, for der lå jeg i en kuvøse, fullt med ledninger. Jeg hadde fått mye medisiner, fordi jeg hadde kramper. Jeg hadde litt problemer med å få puste, så sykepleierne måtte trykke på ribbena mine, for å hjelpe meg. De neste dagene fikk jeg mer og mer medisin, helt til jeg ikke hadde kramper mer. Etter 3 uker på sykehuset, fikk jeg lov å komme hjem på lille julaften. Heldigvis hadde vi som sagt bakt kakemenner. Jeg ble lagt i en vugge i stua da vi kom hjem. Jeg sov veldig mye, fordi jeg fortsatt fikk masse medisiner. Mamma hørte noen som gråt, hun trodde det var TV en, men det var meg. Og siden har de aldri hatt problemer med å høre meg...........................


Fortsettelsen kommer en annen dag

2 kommentarer:

  1. Hei og velkommen til bloggverdenen Adrian! Du er en skikkelig godgutt med masse godt humør og positiv energi :) Blir spennende å følge bloggen din :) Må legge til at mamma'n din er veldig flink til å skrive, stå på! Glad i dere begge, - egentlig alle fire om du skal ha det rett! :)

    SvarSlett
  2. Himlane flaks med de kakemennene!Du er så skjønn,jeg blir så glad når du kommer på btikken til mammma og tante my.

    SvarSlett