MIN START

Jeg, Adrian ble født i en rekordfart 03.12.03. Med blålys på vei til sykehuset i Flekkefjord, rakk vi akkurat å komme inn forbi dørene, før jeg kom som en rakett. Det viste seg etterhvert at formen min ikke var så bra. Jeg ble etter noen timer sendt til sykehuset i Kristiansand. Her fant de ut at jeg hadde kramper, og derfor måtte jeg ha mye medisin. Etterhvert ble jeg i bedre form, og Mamma og Pappa kunne ta meg med hjem etter 3 uker. Neste gang vi kom til sykehuset var jeg 2 måneder, da trodde Mamma og Pappa at jeg nesten var frisk. De ble veldig lei seg, da Doktoren forklarte at jeg hadde en skade i hodet mitt. Denne bloggen har Mamma og Pappa laget for at de som vil, kan følge med på hva som skjer i livet mitt!

tirsdag 11. mai 2010


Hei igjen..... I dag har Siv passet på meg i barnehagen, vi har hatt en fin dag. Vi var på besøk på skolen igjen, der traff jeg den andre assistenten som skal passe meg på skolen. Hun virket veldig snill og jeg gleder meg til å bli kjent med henne... Jeg traff også læreren min, hun har jeg truffet før, hun er også kjempe snill. Jada, nå begynner jeg å bli klar for skolen... Men takk og pris at det er en lang og god sommer før jeg begynner....

Egentlig så hadde jeg ikke så veldig mye å skrive om idag, men så kom jeg plutselig på at for lenge siden lovet jeg at jeg skulle fortelle dere litt om hvordan jeg var da jeg var liten. Så her kommer fortsettelsen....:

Som nevnt tidligere, kom jeg hjem fra sykehuset da jeg var 3 uker gammel. Mamma sier, da begynte levenet...Ha, ha . Jeg fikk ganske mye medisiner på det tidspunktet, det var i tilfellet jeg skulle få mer kramper. Det fikk jeg heldigvis ikke. Jeg gråt mye, Mamma og Pappa måtte bysse på meg hele nettene. Jeg likte heller ikke å kjøre bil, dette varte til jeg var 1/2 år gammel. Mamma orket nesten ikke å kjøre til Alleen engang, for jeg hylte skikkelig. Kanskje litt dårlig gjort, men jeg kunne jo ikke for det..... I den første tiden frem til jeg var 2 måneder gikk vi i ukevis å ventet på svar på noen bilder (MR) som var tatt av meg. Dette tok fryktelig lang tid, og det viste seg at noen på Rikshospitalet hadde rotet dem bort. Mamma og Pappa var ikke glade for dette. Da vi endelig fikk svar, var det dårlige nyheter legen kom med. Bildene viste at jeg hadde en hjerneskade, men tiden ville vise hvordan jeg ville utvikle meg. M og P syntes at det gikk så bra med meg, Jeg smilte og jeg kunne snu meg rundt. Dette klarte jeg fordi, jeg hadde så mye spasmer, ble det forklart. Denne dagen var det jeg, mamma, pappa og Matta som var på sykehuset. De voksne var veldig lei seg, jeg var jo så liten at jeg forsto ingenting.......

Ikke lenge etter, begynte jeg og treffe Stefan. Han synes ikke at jeg var så stiv, men sa at det var viktig å trene......Så Stefan er en gammel venn, som jeg faktisk har kjent hele livet mitt.... Tiden gikk og jeg begynte i Barnehagen da jeg var ca 15måneder. Det hadde allerede da vist seg at jeg ville få store motoriske problemer............. Ja, ja - nå får det være nok for i dag, jeg får jo nesten skrivekrampe.... Vil bare til slutt si at jeg er en kjempe glad gutt, som synes jeg har det veldig greit her i livet................Snakkes...

6 kommentarer:

  1. Kjære,kjære golle t tante! Du er noe for deg selv og helt siden du var bitte,bitte liten så har du visst hvordan du ville ha det!:) Godt det Adrian! Kan huske når tante skulle sitte barnevakt og når jeg skulle legge deg...det var ikke lett skal jeg si deg,tror nok du helst hadde sett at tante hadde ringt etter mamma og pappa og fått dem hjem,men etter mye gråt så endte det med at dynen ble tatt med inn i stuen og du sovnet tilslutt på fanget mitt.(tror igrunnen vi er ganske sta begge to,men her trakk nok tante det lengste strået;) En god kosestund ble det til slutt!:) Gla i deg golle! Stor klem fra Tante K:)

    SvarSlett
  2. Hei Adrian:)
    Ville bare si at jeg syns du er SÅ skjønn:)Eller tøff er vel helst det du vil høre;)Kjempetøff:)
    Jeg er innom bloggen din nesten hver dag...tror du får det kjempefint på skolen:) Du er heldig som har fått sånn en fin familie,og de er heldige som har fått sånn en kul gutt som deg:)
    Klem fra Aina:)

    SvarSlett
  3. Jeg visste du var en tøffing Adrian, men du er jammen RÅtøff!!!

    SvarSlett
  4. Tusen takk for alle koselige kommentarer. Jeg er så glad for at dere gidder å lese :) klem Adrian (wenche)

    SvarSlett
  5. Hei Adrian! Vi gleder oss til å få være med en slik tøffing i vannet.
    Har fått melding av din mor i dag og siden jeg er på treningsleir i USA,så tenkte jeg at jeg kunne svare her:)

    Du kommer til å være på gruppe 1 og i det varme bassenget.
    Dagene du skal være med oss er:
    Uke 23
    mandag: 18.30-19.30
    Onsdag: 18.30-19.30
    Torsdag: 18.30-19.30

    Uke 24
    mandag: 19.30-20.30
    tirsdag:18.30-19.30

    Kanskje får dere noen overraskelser også i løpet av kurset;)

    SvarSlett
  6. Så flott Marianne, da gleder vi oss veldig til det.... Ha det superfint i USA......):)

    SvarSlett