MIN START

Jeg, Adrian ble født i en rekordfart 03.12.03. Med blålys på vei til sykehuset i Flekkefjord, rakk vi akkurat å komme inn forbi dørene, før jeg kom som en rakett. Det viste seg etterhvert at formen min ikke var så bra. Jeg ble etter noen timer sendt til sykehuset i Kristiansand. Her fant de ut at jeg hadde kramper, og derfor måtte jeg ha mye medisin. Etterhvert ble jeg i bedre form, og Mamma og Pappa kunne ta meg med hjem etter 3 uker. Neste gang vi kom til sykehuset var jeg 2 måneder, da trodde Mamma og Pappa at jeg nesten var frisk. De ble veldig lei seg, da Doktoren forklarte at jeg hadde en skade i hodet mitt. Denne bloggen har Mamma og Pappa laget for at de som vil, kan følge med på hva som skjer i livet mitt!

søndag 30. mai 2010

God kveld i stuen, du var der i dag også. .....Det er jeg glad for. Er veldig glad for alle som følger med på bloggen min. Tusen takk! I natt våknet jeg og var lys våken, jeg har kanskje ikke fortalt at jeg bruker litt sovemedisin. Bruker veldig lite, men tydeligvis trenger jeg den for å kunne sove gjennom hele natta. Det gjorde jeg altså ikke i natt. Jeg skulle få ligge på Mammas arm, det liker jeg jo veldig godt. Det som skjedde var at jeg sparket Mamma ut av senga og jeg og Pappa ble liggende igjen. Mamma gikk på mitt rom og la seg i kosekroken min. 1-0 til guttene! Vi hadde pratet om å gå til Dyreparken i Kristiansand i dag, men da vekkerklokkene ringte, regnet det. noe veldig. Ikke kult å gå til Dyreparken i regnvær! Vi planla heller å gå ut å spise. Mamma inviterte Pappas søsken og foreldre til middag på Utsikten i Kvinesdal. (hun slapp heldigvis å betale for alle) Alle ble med. Nå er jeg klar for ei ny uke og nye utfordringer....................... Snakkes!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

2 kommentarer:

  1. Hallo i luken.. Jeg må bare si at jeg lengter noe aldeles forferdelig til deg og Loppa.. Så deg jo nesten ikke før vi reiste, og nå en evighet i Spania..Dere må komme og sove hos oss når vi kommer hjem! Avtale?? Så kan vi kanskje hoppe på trampolina før frokst?? 1000klemmer fra tante My (og gutta)

    SvarSlett
  2. Nå synes vi snart det er på tide at dere kommer dere hjem, dere kan jo ikke være der for evig. >Det føles faktisk som om dere har vært avsted i en evighet..... Men, uansett kos dere masse... Det var koselig å prate med dere på telefonen i kveld :) :)

    SvarSlett