MIN START

Jeg, Adrian ble født i en rekordfart 03.12.03. Med blålys på vei til sykehuset i Flekkefjord, rakk vi akkurat å komme inn forbi dørene, før jeg kom som en rakett. Det viste seg etterhvert at formen min ikke var så bra. Jeg ble etter noen timer sendt til sykehuset i Kristiansand. Her fant de ut at jeg hadde kramper, og derfor måtte jeg ha mye medisin. Etterhvert ble jeg i bedre form, og Mamma og Pappa kunne ta meg med hjem etter 3 uker. Neste gang vi kom til sykehuset var jeg 2 måneder, da trodde Mamma og Pappa at jeg nesten var frisk. De ble veldig lei seg, da Doktoren forklarte at jeg hadde en skade i hodet mitt. Denne bloggen har Mamma og Pappa laget for at de som vil, kan følge med på hva som skjer i livet mitt!

søndag 11. april 2010


Jasså, du var der igjen..Idag har jeg vært på tur til Skrelia. Det er en fantastisk fin plass sier de voksne. Jeg synes også at det er en fin plass. Før jeg forteller mer vil jeg bare få sagt at vi hadde et fantastisk fint turfølge, gode venner og naboer som jeg setter stor pris på. Vi kjørte til en parkeringsplass , jeg hadde med rullestolen min og bæremeis. Inspirert av de utrolige flotte menneskene ifra serien "Uten grenser" tok vi fatt på de 500 meterne som vi kunne trille rullestolen. Det gikk over myr og stein. Kjempegøy...Jeg satt i bæremeis de neste 200 meter, så det var ikke akkurat noen langtur. Pølsene smakte likevel veldig godt. Vi var på Skrelia en stund før vi vendte nesen hjemover igjen. Vi hadde planlagt å gå i Frikirken i ettermiddag, men mamma ønsket heller å være hjemme, så hun "målte" nesten feber på meg, som et påskudd til å være hjemme. Pappa, Elisa, Ina og Emilie gikk i Frikirken. Jeg har hatt ei fin helg, er nå klar for ei ny uke i barnehagen. (Skal kanskje jobbe litt mer med dataen...) Prates!!

2 kommentarer:

  1. Du imponerer stadig Adrian :) Det ser ut som at du kommer til å bli en liten tøffing på den nye datamaskinen. Ha en super uke :))
    Hilsen Yvonne

    SvarSlett
  2. Kjempekoselig blogg Adrian!! Her vil jeg inn å lese igjen!
    Hilsen Hilde

    SvarSlett